Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet

I denne rapporten forstås kraftnæringen slik den er definert i Statistisk sentralbyrås (SSB) Standard for næringsgruppering. "Kraftrelatert virksomhet" er bedrifter som produserer varer og tjenester som i all hovedsak er rettet mot leveranser til bedrifter i kraftnæringen. Metoden for å avgrense den "kraftrelaterte virksomheten" er omtalt i kapittel 2 samt mer detaljert i vedlegg 2. I rapporten brukes for enkelthetens skyld betegnelsen "kraftsektor" som et samlebegrep for disse to populasjonene. "Kraftsektor" er da å regne som et videre begrep enn "kraftnæring". I 2008 var 17 140 sysselsatte i kraftsektoren, av disse var 13 638 menn og 3 502 kvinner. Fordelingen på 80 prosent menn og 20 prosent kvinner har vært stabil siden 2004. Sammenlignet med privat sektor for øvrig har kraftsektoren en lav andel kvinner blant sine sysselsatte. Utdanningsnivået i kraftsektoren var høyere enn generelt i privat sektor i 2008. Siden 2004 har andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå i kraftsektoren økt fra 27,5 til 30,7 prosent. De sysselsatte i kraftsektoren er i gjennomsnitt eldre enn i øvrig privat sektor. De sysselsatte har blitt eldre siden 2004, men med en tendens til nyrekruttering av unge de siste årene

Omfanget av deltidsarbeid

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noDet er 600 000 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. Omfanget av deltidsarbeid er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i arbeidsforhold fremfor person. Tar man med de som har to deltidsjobber med en samlet arbeidstid tilsvarende heltid, og de som har deltidsjobb på toppen av heltid, er det 724 000 personer som har deltidsjobb. Samlet sett var det 820 000 deltidsjobber i 2002

Kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet

Utgangspunktet for denne rapporten er en forespørsel fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om en kartlegging av omfanget av deltidsarbeid i arbeidslivet med fokus på tilbudssiden. I rapporten beskrives bruken av deltid innen ulike yrker og næringer og etter bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning og barn. I tillegg beskrives undersysselsettingen blant de deltidssysselsatte. Rapporten bruker Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) som datakilde, og er avgrenset til årene 1993, 1997 og 2002. I 4. kvartal 2002 arbeidet 600 000 personer deltid ifølge AKU. Dette utgjorde 26,5 prosent av alle sysselsatte. Blant kvinner var andelen 43 prosent og blant menn 11 prosent. Forskjellen i deltidsandel mellom kvinner og menn synker med utdanningsnivået

Permittering og sykefravær

Målet med denne rapporten var å finne ut om det er noen samvariasjon mellom sykefravær og permittering. Bakgrunnen er at lønnstakere har et ikke ubetydelig inntektsbortfall ved en permittering, noe som gir et økonomisk incitament til å bli sykemeldt i stedet. På den annen side vil bedriftene som regel være mer tjent med å ha folk permittert enn sykemeldt. Datamaterialet er basert på en sammenkopling mellom tre ulike registre. Fra Aetats arbeidssøkerfiler for alle månedene i 2002 og 2003 har vi plukket ut de som har vært helt permittert med dagpenger. Videre har vi koplet på arbeidstakeropplysninger fra Trygdeetatens arbeidstakerregister samt data om legemeldt sykefravær fra Trygdeetatens sykmeldingsregister. Vi fokuserer først og fremst på status ved utløpet av november i 2002 og 2003. Tallene viser at bedrifter uten permitterte i næringer som ellers utmerker seg ved å ha et høyt permitteringsomfang, jevnt over ikke har noe unormalt høyt sykefravær. Som ventet ser det derfor ikke ut til at bedrifter bruker sykemelding av ansatte som et alternativ til permittering

Eldre i arbeidslivet

I 2005 arrangerte Arbeids- og sosialdepartementet eit seminar i samanheng med utarbeiding av ei melding om seniorpolitikk. Rapporten byggjer på eit foredrag frå dette seminaret, som skulle gi departementet grunnleggjande informasjon om arbeidsmarknaden for eldre, - både eit situasjonsbilete og ei kartlegging av utviklingstrekka i yrkesdeltakinga. Rapporten skildrar yrkesdeltakinga i aldersgruppa 55-74 år frå 1972 til 2004. Dette blir sett i samanheng med korleis storleiken på aldersgruppa har endra seg over tid. For 2004 er det ei kortfatta, men brei skildring av sysselsetjing og ønske om arbeid blant eldre. Rapporten bruker hovudsakleg Arbeidskraftundersøkingane (AKU) som datakjelde. AKU er basert på intervju av eit representativt utval av befolkninga. I tillegg blir også registerbasert sysselsetjingsstatistikk brukt som kjelde for detaljerte tal. Yrkesdeltakinga blant menn, 55-74 år, har gått ned frå 1972 til 2004. Nedgangen var størst fram mot midten på 1990-talet. For eldre kvinner syner yrkesdeltakinga tvert imot ein viss auke. Fordi talet på eldre i befolkninga har vakse mykje dei siste åra, er det i dag om lag like mange eldre på arbeidsmarknaden som i 1972. Noreg har i forhold til folketalet mange eldre i arbeid, samanlikna med andre europeiske land. Om lag 65 prosent av alle personar i alderen 55-64 år var sysselsette i 2004, jamført med eit gjennomsnitt i EU på 40 prosent. Yrkesdeltakinga går gradvis ned frå 55 år, men fell først markert frå 61 år, syner tal for 2004. Utdanning betyr mykje for yrkesdeltakinga i heile aldersspennet, men er særleg viktig for dei som nærmar seg pensjonsalderen. Arbeidstida går også først markert ned for dei som er passert 60 år. Mange eldre arbeider deltid. Når ein jamfører med sysselsette under 55 år er det særleg blant eldre menn at deltidsprosenten er høg. Store næringar med relativt mange eldre sysselsette er jordbruk, undervisning, forlag/grafisk industri og møbelindustri. Typiske yrker med ein høg del eldre er forutan jordbruk og undervisning, kontor- og leiaryrke. Mange eldre er framleis aktive på arbeidsmarknaden i forhold til kursdeltaking. Utdanningsnivå betyr meir enn alder når det gjeld deltaking på kurs. Eldre sluttar ikkje å bytte jobb, men det er noko færre som gjer det. Medan 9 prosent av alle som var sysselsette i november 2002 og i november 2003 gjekk frå eit føretak til eit anna, var talet 5 prosent for dei mellom 55-59 år og 4 prosent for dei mellom 60-66 år

Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde?

Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger rundt jamførbarhet, har rapporten også et kapittel om hvordan man praktisk kan få tilgang til AKU-tall fra EU-land.Hovedformålet med rapporten er å analysere om utformingen av Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er så ulike mellom land at det kan forklare deler eller hele forskjellen man observerer i sykefraværet. I tillegg ser vi på om det er andre faktorer som også kan bidra til å forklare de forskjeller i sykefravær som AKU viser. Det gjelder utformingen av sykepengeordningen og andre intistiusjonelle ordninger, som for eksempel oppsigelsesvern. I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker om sykefravær blir AKU ofte brukt. Man ser da på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende fra arbeid på grunn av egen sykdom i referanseuken. Norge kommer da ut med de høyeste tallene. Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger rundt jamførbarhet, har den også et kapittel om hvordan man praktisk kan få tilgang til AKU-tall fra EU-land. Til spørsmålet om sykefraværet målt ved AKU er jamførbar mellom land, har vi i hovedsak jamført Norge med Sverige, Danmark og Finland. Sykefraværet i 2009, målt ved AKU, var 4 prosent i Norge, 2,3 prosent i Sverige, 1,9 prosent i Danmark og 2,6 prosent i Finland. Hovedkonklusjonen er at måten man måler sykefravær på i AKU, synes å være sammenlignbar mellom de landene vi har sett på. Dette gjelder den tekniske utformingen av undersøkelsen. AKU gir også et bredt sett av data om personene og deres arbeidsforhold, men har mindre informasjon om sykefraværet som sådan. Det gjelder diagnose, og om det er egen- eller legemeldt, og i en del land spør man heller ikke etter varighet. Når man ser bredere på problemstillingen om jamførbarhet av tallene, er det flere forhold man må ta hensyn til enn når sykefraværet måles isolert: • Hvis det er forskjeller mellom land i bruk av delvis sykemelding eller andre ordninger som gjør at syke personer ikke er 100 prosent fraværende fra jobb, vil det gjøre AKUs måltall for sykefravær mindre sammenlignbart. Det vanlige brukte måltall fra AKU krever at man er 100 prosent fraværende fra jobb. • Ulike institusjonelle ordninger kan bety at sykmeldte i noen land raskere kan miste jobben på grunn av ulike regler for oppsigelsesvern eller at man raskere overføres til andre velferdsordninger. Dette kan gi endret atferd i form av at folk raskere går tilbake til jobb, men kan også gjøre at man raskere havner utenfor status som sysselsatt og dermed faller utenfor AKUs mål på sykefravær. I sistnevnte tilfelle kamufleres reelle forskjeller i sykefravær. Disse forholdene vil også gjelde andre kilder for sykefraværstatistikk, som for eksempel den sentrale sykefraværsstatistikken. Tidsrammen for prosjektet har ikke gitt mulighet for å gå detaljert til verks i problemstillingene nevnt i de to ballpunktene over; men det virker som om Danmark har mindre strenge krav til oppsigelser. Om man blir gående lenger på sykepenger i Norge enn i andre land på grunn av administrative regler, ville man forvente at man i Norge har flere med lange sykefravær. Sammenlignet med tall fra svensk og finsk AKU finner vi at Norge har en vesentlig høyere andel med fravær i intervallet mellom 5 og 26 uker, mens avstanden i andelen med fravær over 26 uker er vesentlig mindre. I dansk AKU måles ikke lengden på sykefraværene.Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Norges forskningsråd

Sysselsetting i petroleumsnæringen

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene i 2007 og noen utviklingstrekk siden år 2000. Petroleumsnæringene er avgrenset ut fra Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Det vil si at den dekker næringene ”Utvinning av råolje og naturgass”, ”Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning” samt ”Rørtransport”. I 2007 var det 38 391 sysselsatte i petroleumsnæringene. Av disse var det 5,6 prosent som ikke var bosatt i Norge. Blant de med bosted i Norge var det Rogaland og Hordaland som hadde flest med arbeid i petroleumsnæringene. 64,2 prosent var bosatt i et av disse fylkene. Fordi en god del jobber i disse næringene egner seg for langpendling, var det hele 410 kommuner som hadde minst en person bosatt med arbeid i petroleumsnæringene

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Denne rapporten beskriver hvordan yrkesaktiviteten blant eldre har utviklet seg før og etter at pensjonsreformen ble innført 1. januar 2011. Virkningen første og andre året etter pensjonsreformen ble beskrevet i Rapport 12/2013 og Rapport 2014/19. I årets rapport følger vi opp temaene fra fjorårets rapport, og i tillegg ser vi også på andelen som kombinerer arbeid og pensjon

Hvor kom veksten i sysselsettingen fra? : Arbeidskraftundersøkelsen som kilde for statistikk om strømmer på arbeidsmarkedet

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir estimater på antall sysselsatte og en rekke andre størrelser i arbeidsmarkedet på gitte tidspunkter slik at det kan beregnes nettoendringer mellom to tidspunkter. Vi vet derimot ikke så mye om størrelsen på de bruttostrømmer som ligger bak nettoendringene. Denne rapporten tar sikte på å estimere størrelsen på bruttoendringene som finner sted i arbeidsmarkedet mellom to tidspunkter

Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge

I denne rapporten ser vi på personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt i Norge. Det er økt interesse for denne gruppen som et resultat av et åpnere arbeidsmarked etter EU-utvidelsen. Målinger av denne gruppen fører imidlertid til særlige statistiske problemer siden dagens sysselsettingsstatistikk ikke dekker alle personer som kommer fra utlandet for å arbeide i Norge. Selv om dette er i tråd med internasjonale anbefalinger, er det brukerbehov for også å kunne gi tall for disse personene. I rapporten ser vi på hva offentlige registre kan gi av data om sysselsetting for personer med korte opphold i Norge. Vi gir en beskrivelse av datakildene og kvalitetsproblemene blir drøftet. Ulike kjennemerker defineres og vi presenterer tabeller etter bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, næring, landbakgrunn, osv. I tillegg ser vi kort på registrerte ledige. De viktigste datakildene som benyttes er Rikstrygdeverkets Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister, register over personer/ arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Skatteetatens Lønns- og trekkoppgaveregister og Selvangivelsesregisteret. I 4. kvartal 2004 var det 27 117 lønnstakere som var definert som ikke registrert bosatt, noe som utgjorde en liten andel (1,2 prosent) av dem som defineres som sysselsatte i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken (som var 2 274 000 i 4. kvartal 2004). Endringstallene viser imidlertid at veksten fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 var mye sterkere for ikke-registret bosatte (20,1 prosent) enn for sysselsatte som er registrert bosatt (0,6 prosent). Lønnstakere fra de nye EU-landene som ikke var registrert bosatt i 4. kvartal 2004 utgjorde en svært liten andel av den totale sysselsettingen i de ulike næringene. Størst andel av sysselsettingen finner vi innenfor primærnæringene med 1,5 prosent. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var sysselsettingsandelen 0,4 prosent. Vi har også sett kort på noen tall for registrerte arbeidsledige. I underkant av 84 000 personer med fødselsnummer og D-nummer var registrert arbeidsledige i 4. kvartal 2004. Om lag 75 prosent av disse hadde norsk landbakgrunn, mens 0,8 prosent hadde landbakgrunn fra de nye EU-landene